Substantiv i ubestemt form, entall.
En enmannsbetjent ble sendt til åstedet.
Han var en enmannsbetjent.
Substantiv
Grunnform: enmannsbetjent
En enmannsbetjent ble sendt til åstedet.
Enmannsbetjenten håndterte situasjonen uten assistanse.
Enmannsbetjenten var på patrulje.
Enmannsbetjentene var på møte.
Enmannsbetjentene var på plass for å håndtere demonstrasjonen.
Flere enmannsbetjenter ble sendt til området.
Han var en enmannsbetjent.
Politiet har flere enmannsbetjenter.