Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en ensomværling som levde i skogen.
Substantiv
Grunnform: ensomværling
Det var mange ensomværlinger i byen som ikke hadde noen å snakke med.
Ensomværlingen hadde ikke sett noen på flere år.
Ensomværlingene fant sammen og dannet en egen lille gruppe.
Han var en ensomværling som levde i skogen.