Ordliste > e > epikureisme
epikureisme
Substantiv i ubestemt form, entall.
Epikureisme er en filosofisk retning som fremhever at lykken oppnås gjennom nytelse og unngåelse av smerte.
Epikureisme er en filosofisk retning som vektlegger jakt på lykke og nytelse som livets mål.
Substantiv
Grunnform: epikureisme
- epikureisme (ubestemt entall)
- epikureismen (bestemt entall)
- epikureismer (ubestemt flertall)
- epikureismene (bestemt flertall)
- Epikureisme er en filosofisk retning som vektlegger jakt på lykke og nytelse som livets mål, samtidig som man søker å unngå smerte. Denne retningen ble grunnlagt av Epikur, en gresk filosof som levde i det 3. århundre f.Kr.
Det finnes flere epikureismer som alle søker å unngå smerte.
Epikureisme er en filosofisk retning som fremhever at lykken oppnås gjennom nytelse og unngåelse av smerte.
Epikureisme er en filosofisk retning som vektlegger jakt på lykke og nytelse som livets mål.
Epikureismen er en filosofisk retning grunnlagt av Epikur, som fremhever at lykken oppnås gjennom nytelse og unngåelse av smerte.
Epikureismen vektlegger jakt på lykke og nytelse som livets mål.
Epikureismene er filosofiske retninger som fremhever at lykken oppnås gjennom nytelse og unngåelse av smerte.
Epikureismene søker å unngå smerte.
Epikureismer er filosofiske retninger som fremhever at lykken oppnås gjennom nytelse og unngåelse av smerte.
