Ordliste > e > eremitt
eremittene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Eremittene er en type sjøsnegl som er kjent for sin evne til å bytte skall.
Eremittene i fjellet levde et enkelt liv.
Eremittene levde i ensomhet.
Eremitterne lever i en tilstand av isolasjon.
Substantiv
Grunnform: eremitt
- eremitt (ubestemt entall)
- eremitten (bestemt entall)
- eremitter (ubestemt flertall)
- eremittene (bestemt flertall)
- Eremitt er en person som lever i isolasjon av religiøse eller åndelige grunner, ofte i ensomhet.
En eremitt er en type sjøsnegl som er kjent for sin evne til å bytte skall.
En eremitt hadde valgt å leve alene.
En eremitt kan leve et meget enkelt liv.
En eremitt lever ofte i en tilstand av avsondring.
Eremiten har valgt å trekke seg tilbake fra samfunnet.
Eremitten er en type sjøsnegl som er kjent for sin evne til å bytte skall.
Eremitten hadde valgt å leve i isolasjon.
Eremitten i skogen ble kjent for sin visdom.
Eremittene er en type sjøsnegl som er kjent for sin evne til å bytte skall.
Eremittene i fjellet levde et enkelt liv.
Eremittene levde i ensomhet.
Eremitter er en type sjøsnegl som er kjent for sin evne til å bytte skall.
Eremitter er individer som lever alene.
Eremitter lever ofte i religiøs isolasjon.
Eremitterne lever i en tilstand av isolasjon.
Mange eremitter søker isolasjon for å finne seg selv.
