Ordliste > e > erkjenne
erkjenner
Verb i nåtid.
Jeg erkjenner dine evner.
Jeg erkjenner feilen nå.
Verb
Grunnform: erkjenne
- erkjenner (presens)
- erkjente (preteritum)
- har erkjent (perfektum)
- erkjenne (infinitiv)
- erkjennende (positiv)
- mer erkjennende (komparativ)
- mest erkjennende (superlativ)
- Erkjennes betyr å bli anerkjent, å bli kjent eller lagt merke til; å bli akseptert som gyldig eller ekte. Dette kan skje når noen blir anerkjent for sine evner, prestasjoner eller bidrag, eller når noen blir akseptert som en del av en gruppe eller samfunn.
De erkjente sine feil.
Han har erkjent sine feil.
Han var den mest erkjennende personen i rommet.
Han var en erkjennende person som alltid lyttet til andre.
Hun ønsker å erkjenne sine feil.
Hun var mer erkjennende enn noen andre jeg har møtt.
Jeg erkjenner dine evner.
Jeg erkjenner feilen nå.
Jeg erkjente feilen i går.
Jeg har erkjent feilen.
Jeg prøver å erkjenne feilen.
