Ordliste > e > erobring
erobringa
Substantiv i bestemt form, entall.
Erobringa av byen var en stor seier.
Erobringen av byen var en stor seier.
Erobringen av landet var en lang prosess.
Substantiv
Grunnform: erobring
- erobring (ubestemt entall)
- erobringen (bestemt entall)
- erobringa (bestemt entall)
- erobringer (ubestemt flertall)
- erobringene (bestemt flertall)
- Erobring er prosessen med å ta kontroll over et område eller en nasjon gjennom makt eller konflikt. Dette kan skje gjennom militær invasjon, politisk manipulasjon eller andre former for påvirkning.
De hadde gjennomført flere erobringer i løpet av årene.
Erobring av et nytt område kan være en stor utfordring.
Erobring av nye områder er nødvendig for å sikre ressurser.
Erobringa av byen var en stor seier.
Erobringen av byen var en stor seier.
Erobringen av landet var en lang prosess.
Erobringene av byen var en lang og blodig prosess.
Erobringene av landene var en viktig del av historien.
Erobringene av landet var en lang og blodig prosess.
Erobringer av nye markeder er viktig for selskapets vekst.
Hun var en del av erobringen av landet.
