Ordliste > e > etterspore
etterspore
Verb i grunnform.
Jeg prøver å etterspore hvor hun er.
Jeg skal etterspore hvor han har gått.
Verb
Grunnform: etterspore
- ettersporer (presens)
- ettersporet (preteritum)
- har ettersporet (perfektum)
- etterspore (infinitiv)
- Å finne ut hvor noe eller noen er, ofte ved å følge spor eller ledetråder.
De har ettersporet hvor han har vært.
De har ettersporet mobiltelefonen.
Hun ettersporer nå hvor han er.
Jeg prøver å etterspore hvor hun er.
Jeg skal etterspore hvor han har gått.
Politiet ettersporer den mistenkte.
Vi ettersporet fotsporene i skogen.
Vi ettersporet hvor han hadde gått.
