Ordliste > e > eventyrer
eventyrerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Eventyrerne dro på en lang reise.
Eventyrerne fortalte fantastiske historier.
Eventyrerne har deltatt i mange fantastiske prosjekter.
Eventyrerne reiste rundt i verden.
Eventyrerne var på reise.
Eventyrerskene var på reise.
Substantiv
Grunnform: eventyrer
- eventyrer (ubestemt entall)
- eventyreren (bestemt entall)
- eventyrere (ubestemt flertall)
- eventyrerne (bestemt flertall)
- eventyrerskene (bestemt flertall)
- En gruppe personer som forteller eller skaper historier preget av fantastiske elementer og eventyrlige situasjoner.
De er eventyrere som søker etter nye opplevelser.
Det var mange eventyrere på festivalen.
En eventyrer er alltid på utkikk etter nye eventyr.
En eventyrer er en person som elsker å reise.
Eventyrer er mennesker som elsker eventyr.
Eventyrere er mennesker som elsker å reise.
Eventyrere er mennesker som elsker eventyr.
Eventyreren hadde en spennende historie å fortelle.
Eventyreren har vært på mange spennende reiser.
Eventyreren skapte en magisk atmosfære.
Eventyreren var på reise.
Eventyrerne dro på en lang reise.
Eventyrerne fortalte fantastiske historier.
Eventyrerne har deltatt i mange fantastiske prosjekter.
Eventyrerne reiste rundt i verden.
Eventyrerne var på reise.
Eventyrerskene var på reise.
Han er en eventyrer som elsker å utforske nye land.
Han var en dyktig eventyrer.
Mange eventyrere søker etter nye opplevelser.
Mange eventyrere søker nye utfordringer.
