Ordliste > f > fall
fallene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Fallene fra fjellet var svært dramatiske.
Fallene fra treet gjorde en stor lyd.
Tilstanden der noe eller noen faller eller synker ned, ofte brukt i en metaforisk sammenheng, for eksempel i spirituelle eller sosiale kontekster.
Verb
Grunnform: fall
- fallet (bestemt entall)
- fall (ubestemt flertall)
- fallene (bestemt flertall)
- faller (presens)
- falt (preteritum)
- har falt (perfektum)
- falle (infinitiv)
- Fallent er en term som refererer til en nedadgående bevegelse eller en hendelse der noe faller. Dette kan være en fysisk hendelse, som når et objekt faller ned på grunn av tyngdekraften, eller en mer abstrakt hendelse, som når noen faller ned på en liste eller en rangering.
Det var et fall i fjellet.
Det var mange fall i fjellet.
Et fall fra en hest kan være farlig.
Et fall fra en høyde kan være farlig.
Fallene fra fjellet var svært dramatiske.
Fallene fra treet gjorde en stor lyd.
Fallet fra hesten var et stort sjokk.
Fallet fra taket var et stort sjokk.
Fallet fra treet gjorde en stor lyd.
Jeg faller ned.
Jeg falt ned.
Jeg har falt ned.
Jeg skal falle ned.
Livet er fullt av fall og oppganger.
Mange fall fra høyder skjer hver år.
Tilstanden der noe eller noen faller eller synker ned, ofte brukt i en metaforisk sammenheng, for eksempel i spirituelle eller sosiale kontekster.
