Ordliste > f > Fåvne
favne
Verb i grunnform.
Jeg ønsker å favne deg.
Jeg prøver å favne hva hun mener.
Verb
Grunnform: favne
- favnens (bestemt entall)
- favnen (bestemt entall)
- favnene (bestemt flertall)
- favnenes (bestemt flertall)
- favner (presens)
- favnet (preteritum)
- har favnet (perfektum)
- favne (infinitiv)
- Favne er et verb som betyr å omfavne eller holde noe tett inntil seg. Det kan også bety å inkludere eller anerkjenne. Å favne noen kan være en måte å vise kjærlighet, omsorg eller støtte på.
De favnet hverandre.
En favne av varme og trøst
Favnen varmer og trøster
Favnene var åpne og klare.
Favnenes varme og kjærlighet
Favnens varmhet var overveldende.
Favner av kjærlighet og omsorg
Hun favner ham.
Hun favner hva jeg mener.
Hun hadde en favne som var både sterk og varm.
Jeg favner deg.
Jeg favnet deg.
Jeg favnet hva hun mente.
Jeg har favnet deg.
Jeg har favnet henne.
Jeg har favnet hva hun mente.
Jeg har favnet mange mennesker i dag.
Jeg ønsker å favne deg.
Jeg prøver å favne hva hun mener.
Vi så mange favner i parken.
