Ordliste > f > favør
favørte
Verb i fortid.
Jeg favørte henne i går.
Substantiv
Grunnform: favør
- favør (ubestemt entall)
- favøren (bestemt entall)
- favører (ubestemt flertall)
- favørene (bestemt flertall)
- favørte (preteritum)
- har favørt (perfektum)
- favøre (infinitiv)
- Favør er en handling eller en tjeneste som gjøres for noen uten å forvente noe i retur. Det kan være en stor eller liten handling, men den er alltid gjort med den hensikt å hjelpe eller gjøre noe godt for noen annen.
Det var mange favører som støttet opp om forslaget.
En favør er å gå på kino.
En favør kan være en stor hjelp i en vanskelig situasjon.
Favøren hadde en spesielt fordelaktig holdning til prosjektet.
Favøren han gjorde meg var stor.
Favøren min er å gå på kino.
Favørene hadde en stor innflytelse på beslutningen.
Favørene han gjorde meg var mange.
Favørene mine er å gå på kino og å spise pizza.
Han gjorde meg en stor favør.
Han gjorde meg mange favører.
Jeg favører henne nå.
Jeg favørte henne i går.
Jeg har favørt henne flere ganger.
Jeg har mange favører når det gjelder mat.
Jeg ønsker å favøre henne.
