Ordliste > f > feiting
feitingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Feitinga har ført til store problemer.
Feitingen på magen var godt synlig.
Fetingen sto midt i rommet.
Substantiv
Grunnform: feiting
- feiting (ubestemt entall)
- feitingen (bestemt entall)
- feitinga (bestemt entall)
- fetingen (bestemt entall)
- feitingar (ubestemt flertall)
- fetinger (ubestemt flertall)
- fetingene (bestemt flertall)
- feitingene (bestemt flertall)
- feitingane (bestemt flertall)
- Fetingens refererer til noe som tilhører eller er relatert til feiting; en stor, gulvrik figur. En feiting kan være en dekorativ gjenstand eller en kunstnerisk installasjon.
Det finnes flere typer feitingar.
Det har vært flere feitingar i løpet av året.
Det var mange fetinger i butikken.
En feiting er en stor, gulvrik figur.
En feiting kan være et tegn på dårlig kosthold.
Feiting er en alvorlig sak.
Feitinga har ført til store problemer.
Feitingane har blitt etterforsket av politiet.
Feitingen på magen var godt synlig.
Fetingen sto midt i rommet.
Fetingene var store og gulvrike.
Pasienten hadde flere feitingene på kroppen.
