
fingjøring
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er en dyktig fingjøring.
Substantiv
Grunnform: fingjøring
- Fingjøring er en gammel norsk håndverkskunst som går ut på å lage dekorative gjenstander av metalltråd. Det kan være ornament, smykker eller andre gjenstander. Fingjøring er en del av norsk kulturarv og er fortsatt en populær hobby og håndverkskunst i dag.
De er flere fingjøringer i byen.
Fingjøringa hennes er kjent over hele landet.
Fingjøringene hennes er ettertraktet.
Hun er en dyktig fingjøring.