Ordliste > f > finhumor
finhumor
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han har finhumor.
Substantiv
Grunnform: finhumor
- finhumor (ubestemt entall)
- finhumoren (bestemt entall)
- finhumorer (ubestemt flertall)
- finhumorene (bestemt flertall)
- Finhumor er en type humor som er kjennetegnet av å være fin og respektfull. Det innebærer å kunne si noe morsomt uten å være ondskapsfull eller sårende.
De har mange finhumorer.
Finhumoren hans er kjent.
Finhumorene deres er elsket.
Han har finhumor.
