finhumor

Substantiv i ubestemt form, entall.

Han har finhumor.

Substantiv

Grunnform: finhumor

• finhumor (ubestemt entall)
• finhumoren (bestemt entall)
• finhumorer (ubestemt flertall)
• finhumorene (bestemt flertall)

1. Finhumor er en type humor som er kjennetegnet av å være fin og respektfull. Det innebærer å kunne si noe morsomt uten å være ondskapsfull eller sårende.

De har mange finhumorer.

Finhumoren hans er kjent.

Finhumorene deres er elsket.

Han har finhumor.

Antonymer til finhumor

• grovhumor