Ordliste > f > fjelltopp
fjelltopp
Substantiv i ubestemt form, entall.
En fjelltopp er et vakkert syn.
Substantiv
Grunnform: fjelltopp
- fjelltopp (ubestemt entall)
- fjelltoppen (bestemt entall)
- fjelltopper (ubestemt flertall)
- fjelltoppene (bestemt flertall)
- Fjelltoppens er den øverste delen av et fjell, ofte preget av bratthet og utilgjengelighet. Fjelltopper kan være vanskelige å nå, men de tilbyr ofte en åndeløs utsikt over omgivelsene.
Det finnes mange fjelltopper i Norge.
En fjelltopp er et vakkert syn.
Fjelltoppen er det høyeste punktet i landskapet.
Fjelltoppen er vanskelig å nå.
Fjelltoppene i Norge er kjente for sin skjønnhet.
Fjelltoppene i Norge er svært høye.
Fjelltopper er ofte preget av bratthet og utilgjengelighet.
