Ordliste > f > flamme
flamme
Substantiv i ubestemt form, entall.
En flamme hadde oppstått i kjøkkenet.
En flamme oppstår når en brennbar substans reagerer med oksygen.
En flamme slokket ut.
En flamme tente lysene.
Substantiv
Grunnform: flamme
- flamme (ubestemt entall)
- flamma (bestemt entall)
- flammen (bestemt entall)
- flammer (ubestemt flertall)
- flammenes (bestemt flertall)
- flammene (bestemt flertall)
- En flamme er en varm og lysende gass som oppstår når en brennbar væske eller gass brenner.
Det var flere flammer i brannen.
En flamme hadde oppstått i kjøkkenet.
En flamme oppstår når en brennbar substans reagerer med oksygen.
En flamme slokket ut.
En flamme tente lysene.
Flamma er varm.
Flammen er varm og lysende.
Flammen var så stor at den nådde taket.
Flammen var varm.
Flammene er svake.
Flammene fra brannen kunne sees på lang avstand.
Flammene var svake.
Flammer danset i peisen.
Flammer kan være farlige hvis de ikke håndteres riktig.
Husene sto i flammene.
Huset ble ødelagt av flammenes hete.
