flink

Grunnform av adjektiv.

Han er en flink elev.

Han er en flink gutt.

Hun er en flink jente.

Adjektiv

Grunnform: flink

• flink (positiv)
• flinkere (komparativ)
• flinkest (superlativ)
• flinkeste (superlativ)
• flinkt (adverbform)

1. Flinke er et adjektiv som brukes til å beskrive noen som er dyktig eller kompetent i noe. Det kan også brukes til å beskrive noen som er kvalifisert for en oppgave eller en stilling.

Han er den flinkest i klassen.

Han er den flinkeste eleven i klassen.

Han er en flink elev.

Han er en flink gutt.

Han er flinkere enn broren sin.

Hun er en flink jente.

Hun er flinkere enn broren sin.

Hun løste oppgaven flinkt.

Synonymer til flink

• flid
• dyktig
• kompetent
• kvalifisert
• behendig
• fakker
• tjont
• duggende
• kavaiens
• selvklok
• duktig
• talentfullt
• behendige
• gullfør
• hendige
• finesserik
• flittige
• seiens
• perfeksjoner
• mangehendig
• polyvalent
• dylukt
• plettskikket

Antonymer til flink

• lating
• incompetent
• ukompetent
• ukvalifisert
• drøvtyggerens
• etternøleres
• dådyrets
• torskete

Relaterte til flink

• erfaren
• skilled
• kyndig
• smatt
• altmuligmenns
• dugende
• frikking
• flerhendig
• multimann

På andre språk

• skilled English
• skilled tradesperson English
• skilled at fishing English
• proficient in programming English
• practical and skilled in handling tasks or situations English
• skilled and adept English
• capable of galloping English
• proficient with antennas English
• highly qualified English
• free-spirited and skilled English
• well-directed English
• a person who has been trained or has acquired skills in a particular area English
• well-trained English
• highly skilled English