
flinkheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Hun hadde mange flinkheter.
Substantiv
Grunnform: flinkhet
- Flinkhet er evnen til å være dyktig, effektiv og kompetent i handlinger eller oppgaver. Det innebærer å kunne utføre oppgaver på en god måte, å være produktiv og å kunne håndtere flere oppgaver samtidig.
Flinkheten hennes var imponerende.
Flinkhetene hennes var imponerende.
Hun hadde en flinkhet som imponerte alle.
Hun hadde mange flinkheter.
Synonymer til flinkhetAntonymer til flinkhetRelaterte til flinkhetPå andre språk