Ordliste > f > foreviging
foreviginga
Substantiv i bestemt form, entall.
Foreviginga av maleriet tok flere måneder.
Forevigingen av hendelsen ble gjort gjennom en statue.
Forevigingen av minnet ble gjort gjennom en statue.
Substantiv
Grunnform: foreviging
- foreviging (ubestemt entall)
- foreviginga (bestemt entall)
- forevigingen (bestemt entall)
- foreviginger (ubestemt flertall)
- forevigingene (bestemt flertall)
- Foreviginga refererer til prosessen eller handlingen av å gjøre noe evig eller tidløst, ofte brukt i sammenheng med bevaringen av minner eller gjenstander som skal vare for alltid.
Det finnes mange foreviginger av gamle tradisjoner.
Det finnes mange måter å gjøre foreviginger på.
En foreviging av en person kan gjøres gjennom et portrett.
Foreviging av minner er viktig for mange mennesker.
Foreviging av minner er viktig for oss.
Foreviginga av maleriet tok flere måneder.
Forevigingen av hendelsen ble gjort gjennom en statue.
Forevigingen av minnet ble gjort gjennom en statue.
Forevigingene av hendelsen ble gjort gjennom kunst og litteratur.
Foreviginger av historiske hendelser er viktige for å huske fortiden.
Hun ønsket å bevare familiens forevigingene.
Hun ønsket å bevare minnene for alltid, så hun begynte å jobbe med forevigingene.
