Ordliste > f > forfeile
forfeile
Verb i grunnform.
Jeg frykter å forfeile sjansen.
Jeg prøver å unngå å forfeile oppgaven.
Verb
Grunnform: forfeile
- forfeiler (presens)
- forfeilte (preteritum)
- forfeilet (preteritum)
- har forfeilt (perfektum)
- har forfeilet (perfektum)
- forfeile (infinitiv)
- Forfeile er fortid av verbet 'forfeile', som betyr å miste eller ikke oppnå noe, ofte brukt i kontekster som å miste rettigheter, eiendom eller sjanser.
Han forfeilet eksamen fordi han ikke hadde studert nok.
Hun forfeiler alltid når hun er nervøs.
Jeg forfeiler sjansen.
Jeg forfeilte sjansen.
Jeg frykter å forfeile sjansen.
Jeg har forfeilt sjansen.
Jeg prøver å unngå å forfeile oppgaven.
Vi har forfeilet flere ganger før, men vi har lært av feilene våre.