Ordliste > f > forføre
forføre
Verb i grunnform.
Å forføre noen til å gjøre noe uetisk.
Hun prøvde å forføre ham.
Jeg prøver å forføre henne.
Adjektiv
Grunnform: forføre
- forfører (presens)
- forførte (preteritum)
- har forført (perfektum)
- forføre (infinitiv)
- forførende (positiv)
- mer forførende (komparativ)
- mest forførende (superlativ)
- En som forbereder eller forbereder noe; en som tar tiltak for å sikre en fremtidig situasjon, ofte relatert til utdanning eller prosjekter. En forførende person er en som er proaktiv og tar initiativ for å nå sine mål.
Å forføre noen til å gjøre noe uetisk.
De har forført mange mennesker til å investere i deres bedrift.
Dette er det mest forførende prosjektet jeg har sett.
En forførende person.
Han er mer forførende enn henne.
Han forfører henne hver dag.
Han forfører henne til å gjøre noe hun ikke vil.
Hun ble forført til å kjøpe en dyrt produkt.
Hun forfører ham nå.
Hun forførte ham i går.
Hun har forført ham flere ganger.
Hun prøvde å forføre ham.
Jeg forførte henne i går.
Jeg har forført henne flere ganger.
Jeg prøver å forføre henne.
