Ordliste > f > forgude
forgude
Verb i grunnform.
Å forgude noen eller noe betyr å gi dem en guddommelig status eller egenskaper.
Han ønsker å forgude henne.
Verb
Grunnform: forgude
- forguder (presens)
- forgudet (preteritum)
- har forgudet (perfektum)
- forgude (infinitiv)
- Å ha fått en guddommelig status eller egenskaper; å ha blitt tilbedt eller ærverdig av mennesker.
Å forgude noen eller noe betyr å gi dem en guddommelig status eller egenskaper.
De forguder henne nå som en av de beste artistene i landet.
De forguder henne nå.
De forgudet henne i fortiden.
De har forgudet henne siden hun var liten.
Han har forgudet henne siden første gang han så henne.
Han ønsker å forgude henne.
Hun ble forgudet av sine fans etter å ha gitt en fantastisk konsert.
