forholder

Verb i nåtid.

Han forholder seg godt til sine kolleger.

Verb

Grunnform: forholde

• forholder (presens)
• forholdt (preteritum)
• har forholdt (perfektum)
• forholde (infinitiv)

1. En tilstand eller relasjon mellom noe, vanligvis brukt i sammenheng med hvordan noe forholder seg til noe annet. Forholde er et verb som brukes for å beskrive hvordan noen eller noe oppfører seg eller relaterer til andre eller andre ting.

De forholdt seg dårlig til hverandre under møtet.

Han forholder seg godt til sine kolleger.

Hun prøver å forholde seg til reglene.

Jeg har forholdt meg til mine prinsipper hele livet.

Synonymer til forholde

• forføyes
• dvele
• drøyingens
• forhandle
• tilhøre
• tilsvare
• stemme overens
• avvent
• korrespondere
• forføye
• supprimere
• avventa
• forhandles
• fortrykke
• supprimert

Antonymer til forholde

• motstridende
• uforenelige
• speilvende

Relaterte til forholde

• utsette
• relasjon
• tilstand
• sammenheng
• korrespondere
• forsinkelsens
• forsinking
• seinket
• timevis

På andre språk

• relate English
• to relate to something English
• to be in relation to English