Ordliste > f > forkle
forkledde
Verb i fortid.
Jeg forkledde meg før jeg begynte å lage mat.
Verb
Grunnform: forkle
- forkler (presens)
- forkledde (preteritum)
- har forkledt (perfektum)
- forkle (infinitiv)
- Forkle er en form for ordet 'forkle', som refererer til å dekke til eller beskytte en del av kroppen, ofte brukt i sammenheng med klær som brukes til matlaging eller rengjøring.
Jeg forkledde meg før jeg begynte å lage mat.
Jeg forkler meg før jeg begynner å lage mat.
Jeg har forkledt meg før jeg begynte å lage mat.
Jeg må forkle meg før jeg begynner å lage mat.