Ordliste > f > forlede
forlede
Verb i grunnform.
Han prøvde å forlede henne til å si ja.
Hun prøvde å forlede ham til å gjøre noe han ikke ville.
Hun prøvde å forlede ham til å kjøpe bilen.
Verb
Grunnform: forlede
- forledes (presens)
- forleder (presens)
- forleda (preteritum)
- forledet (preteritum)
- har forleda (perfektum)
- har forledet (perfektum)
- forlede (infinitiv)
- å føre noen bort fra rett vei eller riktig oppfatning; å bedra eller sjarmere noen til å tro noe som ikke er sant.
De forleder mennesker med sine reklamer.
De har forleda mange mennesker med sine falske løfter.
De har forledet mange mennesker med sine falske løfter.
Forledes betyr å bli villet eller ledet på feil vei.
Han ble forleda av hennes løgner.
Han ble forledet av hennes løgner.
Han prøvde å forlede henne til å si ja.
Hun ble forledet av hans løgner.
Hun prøvde å forlede ham til å gjøre noe han ikke ville.
Hun prøvde å forlede ham til å kjøpe bilen.
