Ordliste > f > forlike
forlikte
Verb i fortid.
De forlikte seg.
Jeg forlikte meg med det som skjedde.
Verb
Grunnform: forlike
- forlikrer (presens)
- forliker (presens)
- forlikte (preteritum)
- har forlikret (perfektum)
- har forliket (perfektum)
- forlike (infinitiv)
- Forlike er et verb som betyr å like eller samtykke i noe, ofte brukt i betydningen å være enig eller ha en positiv oppfatning av noe. Det kan også bety å være fornøyd eller tilfreds med noe.
De forliker seg.
De forlikte seg.
De har forliket seg.
De prøver å forlike seg.
Jeg forlikrer meg med situasjonen.
Jeg forlikte meg med det som skjedde.
Jeg har forlikret meg med min skjebne.
Jeg prøver å forlike meg med tanken.
