Verb i fortid.
Hun forløste seg fra sine bekymringer.
Jeg forløste min frykt da jeg var barn.
Jeg forløste min frykt i går.
Verb
Grunnform: forløse
De har forløst seg fra sine lidelser.
Denne løsningen var mer forløsende enn den forrige.
Dette var den mest forløsende opplevelsen i mitt liv.
Han forløser menneskene fra synd.
Hun forløste seg fra sine bekymringer.
Hun hadde en forløsende idé som løste problemet.
Jeg forløser min frykt hver dag.
Jeg forløste min frykt da jeg var barn.
Jeg forløste min frykt i går.
Jeg har forløst min frykt etter å ha jobbet med det i flere år.
Jeg har forløst min frykt.
Jeg ønsker å forløse mine synder.
Jeg prøver å forløse min frykt.