Verb i fortid.
Jeg formanet henne til å slutte å røyke.
Substantiv
Grunnform: formane
Formanen heter Ole.
Formanene er på møte.
Han er en formane.
Jeg formaner henne til å slutte å røyke.
Jeg formanet henne til å slutte å røyke.
Jeg har formanet henne til å slutte å røyke.
Jeg prøver å formane henne til å slutte å røyke.
Vi har mange formaner.