Ordliste > f > fornuft
fornuft
Substantiv i ubestemt form, entall.
En fornuft er nødvendig for å kunne løse denne oppgaven.
Fornuft er evnen til å tenke klart.
Hun har god fornuft.
Substantiv
Grunnform: fornuft
- fornuft (ubestemt entall)
- fornufta (bestemt entall)
- fornuften (bestemt entall)
- fornufter (ubestemt flertall)
- fornuftene (bestemt flertall)
- Fornuft refererer til evnen til å tenke rasjonelt, logisk og kritisk. Det innebærer vurdering av argumenter, analyser av situasjoner og beslutninger basert på fornuftige overveielser.
En fornuft er nødvendig for å kunne løse denne oppgaven.
Fornuft er evnen til å tenke klart.
Fornufta mi sier meg at jeg skal ikke gjøre dette.
Fornuften hans er imponerende.
Fornuften hennes er imponerende.
Fornuftene deres er veldig gode.
Fornuftene mine sier meg at jeg skal ikke gjøre dette.
Fornufter er nødvendige for å kunne analysere dataene.
Hun har god fornuft.
Mange mennesker mangler fornufter.
Menneskene bruker fornuftene sine til å løse komplekse problemer.
Mennesker har forskjellige fornufter.
