Ordliste > f > forråder
forråder
Substantiv i ubestemt form, entall.
En forråder kan gjøre stor skade.
En forråder kan være farlig.
Han ble kalt en forråder etter at han hadde sviktet sin beste venn.
Substantiv
Grunnform: forråde
- forråder (ubestemt entall)
- forråderen (bestemt entall)
- forrædere (ubestemt flertall)
- forråderne (bestemt flertall)
- En person som svikter eller handler illojalt, spesielt i forbindelse med en avtale eller forpliktelse. En forråder er en person som bryter en tillitsforhold eller en avtale, og handler på en måte som er skadelig eller urettferdig overfor andre.
De ble kalt forrædere etter at de hadde sviktet sitt land.
En forråder kan gjøre stor skade.
En forråder kan være farlig.
Forråderen ble avslørt og straffet.
Forråderen ble dømt til fengsel.
Forråderen ble straffet hardt for sin handling.
Forråderen ble tatt.
Forråderne ble straffet for deres handlinger.
Forråderne ble straffet for sine handlinger.
Forråderne ble straffet hardt for sine handlinger.
Forråderne ble straffet.
Forrædere finnes overalt i samfunnet.
Forrædere finnes overalt.
Forrædere har alltid vært en trussel mot samfunnet.
Han ble kalt en forråder etter at han hadde sviktet sin beste venn.
