Ordliste > f > forskjønne
forskjønnet
Verb i fortid.
De forskjønnet byen før arrangementet.
Adjektiv
Grunnform: forskjønne
- forskjønner (presens)
- forskjønnet (preteritum)
- har forskjønnet (perfektum)
- forskjønne (infinitiv)
- forskjønnende (positiv)
- mer forskjønnende (komparativ)
- mest forskjønnende (superlativ)
- Ordet 'forskjønnende' refererer til noe som gjør noe mer vakkert eller tiltalende, ofte ved å skjule ufullkommenheter eller ulemper.
De forskjønnet byen før arrangementet.
Denne lampen er mer forskjønnende enn den gamle.
Dette er det mest forskjønnende landskapet jeg har sett.
Hun forskjønner hjemmet sitt.
Hun hadde en forskjønnende effekt på rommet.
Jeg ønsker å forskjønne hagen.
Vi har forskjønnet stuen vår.