Adjektiv i sammenligningsform.
Hun ble forsonligere etter samtalen.
Hun er forsonligere enn før.
Adjektiv
Grunnform: forsonlig
Dette er den forsonligste løsningen.
Dette var den forsonligste løsningen.
Han er en forsonlig person.
Han hadde en forsonlig holdning til sine motstandere.
Hun ble forsonligere etter samtalen.
Hun er forsonligere enn før.