Ordliste > f > forsvinne
forsvinnende
Grunnform av adjektiv.
Hun hadde en forsvinnende følelse av frykt.
Verb
Grunnform: forsvinne
- forsvinner (presens)
- forsvant (preteritum)
- har forsvunnet (perfektum)
- forsvinne (infinitiv)
- forsvinnende (positiv)
- mer forsvinnende (komparativ)
- mest forsvinnende (superlativ)
- Forsvunde betyr å forsvinne eller å bli borte, enten fysisk eller i overført betydning.
De forsvinner i tåken.
De forsvinner nå.
De har forsvunnet uten et spor.
Dette var den mest forsvinnende følelsen hun hadde noen gang hatt.
Følelsen var mer forsvinnende enn før.
Han forsvant i natten.
Han har forsvunnet flere ganger før.
Hun forsvant uten å si noe.
Hun forsvinner i mengden.
Hun hadde en forsvinnende følelse av frykt.
Hun har forsvunnet siden i går.
Jeg frykter at jeg skal forsvinne i mengden.
Jeg må forsvinne før noen ser meg.
Jeg tror jeg kommer til å forsvinne i morgen.
