Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er forsørgelsespersoner for sine barn.
Substantiv
Grunnform: forsørgelsesperson
De er forsørgelsespersoner for sine barn.
Forsørgelsespersonen har ansvar for å forsørge sine barn.
Forsørgelsespersonene har ansvar for å forsørge sine barn.
Han er forsørgelsesperson for sine barn.