Ordliste > f > fortvile
fortvilet
Verb i fortid.
Jeg fortvilet da jeg hørte nyheten.
Jeg fortvilet da jeg hørte om ulykken.
Verb
Grunnform: fortvile
- fortviles (presens)
- fortviler (presens)
- fortvilet (preteritum)
- har fortvilet (perfektum)
- fortvile (infinitiv)
- mer fortvilet (komparativ)
- mest fortvilet (superlativ)
- å føle en intens følelse av tap av håp eller optimisme, ofte på grunn av en vanskelig situasjon eller en stor skuffelse.
Dette er det mest fortvilede øyeblikket i livet mitt.
Dette er det mest fortvilende øyeblikket i livet mitt.
Hun er mer fortvilet enn meg etter å ha gått gjennom en skilsmisse.
Hun er mer fortvilet enn meg etter å ha gått gjennom en vanskelig tid.
Jeg begynner å fortvile.
Jeg begynte å fortvile etter flere måneder uten jobb.
Jeg fortviler når jeg ser på nyhetene.
Jeg fortviles når jeg tenker på fremtiden.
Jeg fortvilet da jeg hørte nyheten.
Jeg fortvilet da jeg hørte om ulykken.
Jeg føler meg fortvilet etter å ha mistet jobben min.
Jeg har fortvilet mange ganger før.
Jeg har fortvilet siden jeg mistet jobben min.
