Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en forventningsberettigelse til jobben.
Substantiv
Grunnform: forventningsberettigelse
De har flere forventningsberettigelser i arbeidskontrakten.
Forventningsberettigelsen hennes er klart definert.
Forventningsberettigelsene deres er viktige for fremtiden.
Hun har en forventningsberettigelse til jobben.