Verb i grunnform.
Å frakjenne noen noe betyr å nekte dem noe.
Å frakjenne noen retten til å ha noe.
Han risikerer å frakjenne alle rettighetene sine.
Verb
Grunnform: frakjenne
Å frakjenne noen noe betyr å nekte dem noe.
Å frakjenne noen retten til å ha noe.
De frakjenner henne retten til å ha jobben.
Han ble frakjent alle rettighetene sine.
Han frakjenner alle rettighetene sine.
Han har frakjent alle rettighetene sine.
Han har frakjent henne retten til å ha huset.
Han risikerer å frakjenne alle rettighetene sine.
Hun frakjente ham retten til å ha barna.
Jeg frakjenner ham adgangen.
Jeg frakjente ham adgangen.
Jeg har frakjent ham adgangen.