fremmed

Substantiv i ubestemt form, entall.

En fremmed kom inn på kontoret og spurte etter veien.

Adjektiv

Grunnform: fremmed

• fremmed (ubestemt entall)
• fremmeden (bestemt entall)
• fremmede (ubestemt flertall)
• fremmedene (bestemt flertall)
• fremmere (komparativ)
• fremmest (superlativ)

1. Fremmed er et adjektiv som betyr ukjent eller utenlandsk. Det kan også brukes til å beskrive noe eller noen som er annerledes eller ikke tilhører en viss gruppe eller sted.

Det var mange fremmede i byen under festivalen.

Dette er den fremmeste opplevelsen jeg har hatt.

En fremmed kom inn på kontoret og spurte etter veien.

Fremmeden på gaten så ut som han var tapt.

Fremmedene i byen var veldig vennlige.

Han er en fremmed mann.

Hun er fremmere i norsk enn jeg.

Synonymer til fremmed

• utlending
• ukjent
• utenlandsk
• annerledes
• oreigne
• fremmedhet
• gringo
• unorsk
• utalandsk
• aliener
• alienabelt
• ikkenorsk
• ikkeegen
• uteuft
• utlandsk
• utalandske
• sakfremmed
• ikkenativ

Antonymer til fremmed

• ætt
• citoyenens
• landsmann
• landsmennenes
• heimle
• hjemmekjær
• landsfælle
• landsvenn
• kjent
• innenlandsk
• tilhørende
• innfødt
• hjemlig
• familiær
• eierinnens
• beslektede
• assimilert
• slekt
• bekjenthet
• påminnende
• eieraktørens
• eieres
• borgeres
• heimbyens
• heimekjære
• hjemlige
• hjemmekjære
• derværende
• hjemmenes
• respektive
• egent
• slekte
• hjemmehørende
• nativ
• hjemmelege

Relaterte til fremmed

• forvirringsgeføl
• frukt
• kultur
• språk
• særhet
• uvant
• allotria
• annenstedsfra
• bortkantet
• farangens
• borteboerens
• outsiders

På andre språk

• alien English
• foreigner English
• foreigner case English
• non-native species English
• foreigner section English
• not one's own English
• unrelated to the matter English
• immigration case English
• foreign element English
• non-native English
• non-terrestrial English
• immigration law English
• third-country national English