Ordliste > f > fremmedgjøre
fremmedgjøre
Verb i grunnform.
Å fremmedgjøre noe kan føre til at det blir ukjent.
Jeg prøver å fremmedgjøre meg selv.
Prosessen med å fremmedgjøre seg selv fra samfunnet.
Verb
Grunnform: fremmedgjøre
- fremmedgjør (presens)
- fremmedgjorde (preteritum)
- har fremmedgjort (perfektum)
- fremmedgjøre (infinitiv)
- Fremmedgjort betyr å gjøre noe eller noen fremmed, å gjøre at noen føler seg ukjent eller utenfor i en situasjon eller et miljø.
Å fremmedgjøre noe kan føre til at det blir ukjent.
De fremmedgjorde seg selv fra familien.
De har fremmedgjort seg selv fra samfunnet.
Han fremmedgjorde seg selv fra vennene sine.
Han har fremmedgjort seg selv fra vennene sine.
Hun fremmedgjør seg selv fra familien sin.
Hun fremmedgjør seg selv fra samfunnet.
Jeg fremmedgjorde meg selv i går.
Jeg fremmedgjør meg selv hver dag.
Jeg har fremmedgjort meg selv flere ganger.
Jeg prøver å fremmedgjøre meg selv.
Prosessen med å fremmedgjøre seg selv fra samfunnet.
