Ordliste > f > frontlinje
frontlinjene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De norske soldatene kjempet i frontlinjene under andre verdenskrig.
De norske soldatene var stasjonert langs frontlinjene.
Soldatene i frontlinjene kjempet hardt.
Soldatene på frontlinjene kjempet hardt.
Substantiv
Grunnform: frontlinje
- frontlinje (ubestemt entall)
- frontlinja (bestemt entall)
- frontlinjen (bestemt entall)
- frontlinjer (ubestemt flertall)
- frontlinjene (bestemt flertall)
- En frontlinje er en linje eller et område hvor to eller flere motstandere møtes i en krig eller konflikt. Frontlinjen er ofte den mest intense og farlige delen av en krig, hvor soldater og militært utstyr er i direkte konfrontasjon med fienden.
De norske soldatene kjempet i frontlinjene under andre verdenskrig.
De norske soldatene var stasjonert langs frontlinjene.
Det var flere frontlinjer i konflikten.
Det var flere frontlinjer i krigen.
Det var flere frontlinjer under krigen.
En frontlinje er en farlig plass.
En frontlinje er et område hvor de stridende partene møtes direkte.
En frontlinje er et område med intens konflikt.
Frontlinja mellom de to landene var svært ustabil.
Frontlinja var under konstant angrep.
Frontlinje var et farlig sted å være.
Frontlinjen var under angrep.
Soldatene i frontlinjene kjempet hardt.
Soldatene på frontlinjene kjempet hardt.
