Substantiv i bestemt form, entall.
Frykta for å feile var overveldende.
Frykta hennes var å bli alene.
Frykten for mørket var overveldende.
Frykten hennes var å bli alene.
Fryktsomheten hennes ble synlig da hun så monsteret.
Substantiv
Grunnform: frykt
En frykt for høyder hadde alltid plaget henne.
Frykta for å feile var overveldende.
Frykta hennes var å bli alene.
Frykten for mørket var overveldende.
Frykten hennes var å bli alene.
Fryktene hans var ubegrunnede.
Fryktene hennes ble verre med tiden.
Fryktene mine ble realisert da jeg så hva som hadde skjedd.
Frykter og bekymringer hadde tatt overhånd.
Fryktsomheten hennes ble synlig da hun så monsteret.
Fryktsomhetene hennes ble synlige da hun så monsteret.
Hun følte en frykt for hva som kunne skje.
Hun følte en fryktsomhet når hun var alene hjemme.
Hun følte en stor frykt for edderkopper.
Hun følte en stor frykt for hva som kunne skje.
Mange mennesker har frykter for fremtiden.
Mange mennesker har irrationelle frykter.
Mange mennesker opplever fryktsomheter når de er alene hjemme.