fullkom

Verb i fortid.

Han fullkom oppgaven i går.

Verb

Grunnform: fullkomme

• fullkommer (presens)
• fullkom (preteritum)
• har fullkommet (perfektum)
• fullkomme (infinitiv)

1. Fullkomme betyr å gjøre noe fullstendig eller å fullføre noe. Det kan også bety å gjøre noe perfekt eller uten feil.

Han fullkom oppgaven i går.

Hun fullkommer oppgaven nå.

Jeg ønsker å fullkomme prosjektet.

Vi har fullkommet planen.

Synonymer til fullkomme

• fullføre
• gjennomføre

Antonymer til fullkomme

• avbryte
• oppheve

Relaterte til fullkomme

• kompletteres
• perfeksjonere
• gjøre ferdig

På andre språk

• perfect English
• past perfect English
• to perfect something English
• to complete or accomplish something English