Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde fullmaktsgivning til å tegne sjekker.
Substantiv
Grunnform: fullmaktsgivning
De hadde flere fullmaktsgivninger i løpet av året.
Fullmaktsgivningen var nødvendig for å fullføre transaksjonen.
Fullmaktsgivningene ble oversendt til banken.
Hun hadde fullmaktsgivning til å tegne sjekker.