Substantiv i ubestemt form, entall.
En førstestatsminister har ansvaret for å koordinere regjeringens arbeid.
En førstestatsminister må være en god leder og diplomat.
Substantiv
Grunnform: førstestatsminister
Det er flere førstestatsministre som har uttalt seg om saken.
En førstestatsminister har ansvaret for å koordinere regjeringens arbeid.
En førstestatsminister må være en god leder og diplomat.
Førstestatsministeren åpnet møtet med en tale.
Førstestatsministeren er lederen for regjeringen i Norge.
Førstestatsministre fra ulike land møtes årlig.
Førstestatsministrene fra flere land møttes for å diskutere internasjonale anliggender.
Førstestatsministrene har møte hver uke.