Ordliste > f > førsteutfordrer
førsteutfordrere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er flere førsteutfordrere som søker å bli mester.
Det var mange førsteutfordrere i konkurransen.
Førsteutfordrere er nødvendige for å skape konkurranse.
Førsteutfordrere må være modige.
Substantiv
Grunnform: førsteutfordrer
- førsteutfordrer (ubestemt entall)
- førsteutfordreren (bestemt entall)
- førsteutfordrere (ubestemt flertall)
- førsteutfordrerne (bestemt flertall)
- Førsteutfordrer refererer til en person som utfordrer en eksisterende vinner eller leder for å ta over plassen deres, spesielt i konkurranser som sport eller politikk. Dette kan være en person som er fast bestemt på å vinne eller å bli den beste, og som er villig til å gjøre det som er nødvendig for å nå målet sitt.
Det er flere førsteutfordrere som søker å bli mester.
Det var mange førsteutfordrere i konkurransen.
En førsteutfordrer er nødvendig for å skape konkurranse.
En førsteutfordrer må være godt trent.
En førsteutfordrer søker å bli mester.
Førsteutfordrere er nødvendige for å skape konkurranse.
Førsteutfordrere må være modige.
Førsteutfordreren er klar til å møte mesteren.
Førsteutfordreren er klar til å ta over ledelsen.
Førsteutfordreren i finalen var en overraskelse.
Førsteutfordreren i sykkelløpet var rask.
Førsteutfordrerne er klare til å møte mesteren.
Førsteutfordrerne er klare til å ta over ledelsen.
Førsteutfordrerne i maratonet var godt forberedt.
Førsteutfordrerne i turneringen var svært sterke.
Han var en førsteutfordrer i politikken.
