Ordliste > g > galater
galater
Substantiv i ubestemt form, entall.
En galater var en person som tilhørte galaterne.
Galater var en person fra Galatia.
Substantiv
Grunnform: galater
- galater (ubestemt entall)
- galateren (bestemt entall)
- galatere (ubestemt flertall)
- galaternes (bestemt flertall)
- galaterne (bestemt flertall)
- Galater refererer til folk fra Galatia, en region i det gamle Lilleasia, omtalt i Det nye testamentet, spesielt i Paulus' brev til galaterne.
En galater var en person som tilhørte galaterne.
Galater var en person fra Galatia.
Galatere var en gruppe mennesker fra Galatia.
Galatere var en gruppe mennesker som ble nevnt i Bibelen.
Galatere var et folk fra Lilleasia.
Galateren var en person fra Galatia.
Galateren var en person som tilhørte galaterne.
Galaterne var en gruppe mennesker nevnt i Det nye testamente i Bibelen.
Galaterne var et folk fra Galatia.
Galaternes var en gruppe mennesker fra Galatia.