Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var en gjengjelding.
En gjengjelding kan være sterkt.
Hun ønsket gjengjelding for uretten hun hadde lidt.
Substantiv
Grunnform: gjengjelding
Det var en gjengjelding.
Det var flere gjengjeldinger etter krigen.
Det var mange gjengjeldinger.
En gjengjelding kan være sterkt.
Gjengjeldinga var sterkt.
Gjengjeldingen var hard og rask.
Gjengjeldingen var sterkt.
Gjengjeldingene var rettet mot de ansvarlige.
Gjengjeldingene var sterke.
Gjengjeldinger kan være sterke.
Hun ønsket gjengjelding for uretten hun hadde lidt.