Ordliste > g > gjengjelde
gjengjeldte
Verb i fortid.
Han gjengjeldte det jeg gjorde mot ham.
Vi gjengjeldte deres angrep.
Verb
Grunnform: gjengjelde
- gjengjelder (presens)
- gjengjeldte (preteritum)
- har gjengjeldt (perfektum)
- gjengjelde (infinitiv)
- å gjengjelde (infinitiv)
- Å gjengjelde betyr å returnere en handling eller følelser, ofte i form av hevn eller takk. Det kan være å gjøre noe godt for noen som har gjort noe godt for deg, eller å straffe noen som har gjort noe dårlig mot deg.
De har gjengjeldt vår tillit.
Han gjengjeldte det jeg gjorde mot ham.
Hun gjengjelder alltid når noen gjør noe dårlig mot henne.
Hun gjengjelder alltid sine venner.
Jeg har gjengjeldt det han gjorde mot meg.
Jeg ønsker å gjengjelde det han gjorde mot meg.
Jeg ønsker å gjengjelde din hjelp.
Vi gjengjeldte deres angrep.
