Ordliste > g > gjenmæle
gjenmæle
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et gjenmæle kan høres i fjellet.
Et gjenmæle kan være nyttig i en diskusjon.
Substantiv
Grunnform: gjenmæle
- gjenmæle (ubestemt entall)
- gjenmælet (bestemt entall)
- gjenmæler (ubestemt flertall)
- gjenmæla (bestemt flertall)
- gjenmælene (bestemt flertall)
- Gjenmæle refererer til det å komme tilbake eller å gjenta noe som tidligere har blitt sagt eller gjort. Dette kan være en handling, en uttalelse eller en tanke som blir gjentatt eller gjenopptatt i en senere sammenheng.
Det var mange gjenmæler i løpet av møtet.
Et gjenmæle kan høres i fjellet.
Et gjenmæle kan være nyttig i en diskusjon.
Gjenmæla var viktige for å forstå sammenhengen.
Gjenmælene var flere og tydelige.
Gjenmæler kan forekomme i flere sammenhenger.
Gjenmælet var et viktig punkt i diskusjonen.
Gjenmælet var svakt, men tydelig.
