Ordliste > g > gjenskape
gjenskape
Verb i grunnform.
Jeg ønsker å gjenskape min barndom.
Jeg ønsker å gjenskape noe som har blitt tapt.
Jeg ønsker å gjenskape noe vakkert.
Jeg prøver å gjenskape bildet.
Jeg prøver å gjenskape min barndom.
Prosessen hvor noe blir skapt igjen eller gjenskapt etter å ha blitt ødelagt eller tapt.
Verb
Grunnform: gjenskape
- gjenskapelse (ubestemt entall)
- gjenskapet (bestemt entall)
- gjenskapelsen (bestemt entall)
- gjenskapelser (ubestemt flertall)
- gjenskapene (bestemt flertall)
- gjenskapelsene (bestemt flertall)
- gjenskaper (presens)
- gjenskapte (preteritum)
- har gjenskapt (perfektum)
- gjenskape (infinitiv)
- Å skape noe igjen eller på nytt, enten fysisk eller i overført betydning.
Å gjenskape noe på nytt.
De gjenskapte huset etter brannen.
De gjenskapte huset.
De gjenskapte noe som hadde blitt tapt.
De hadde flere gjenskapelser av gamle verk.
Gjenskapelsen av byen tok mange år.
Gjenskapelsene av kunstverkene var imponerende.
Gjenskapene av de gamle bygningene var imponerende.
Gjenskaper av gamle tradisjoner er viktig.
Gjenskapet av byen tok flere år.
Hun gjenskaper gamle møbler.
Hun gjenskaper gamle tradisjoner.
Hun gjenskaper maleriet.
Hun gjenskaper noe som har blitt ødelagt.
Hun gjenskaper sitt liv etter skilsmissen.
Hun jobbet med gjenskapelse av det gamle huset.
Jeg ønsker å gjenskape min barndom.
Jeg ønsker å gjenskape noe som har blitt tapt.
Jeg ønsker å gjenskape noe vakkert.
Jeg prøver å gjenskape bildet.
Jeg prøver å gjenskape min barndom.
Noe gjenskaper seg selv etter en stund.
Noe gjenskapte seg selv etter en stund.
Noe har gjenskapt seg selv etter en stund.
Prosessen hvor noe blir skapt igjen eller gjenskapt etter å ha blitt ødelagt eller tapt.
Vi har gjenskapt en ny versjon av produktet.
Vi har gjenskapt minnene.
Vi har gjenskapt noe som hadde blitt ødelagt.
Vi har gjenskapt vår forhold etter terapi.
Vi har gjenskapt vårt forhold.
